Teksten ligger på bordet

Fra plenumsmøte kl 1200 i dag

I løpet av natten og morgentimene er en avtaletekst ferdig skrevet. Dette betyr slett ikke at jeg i skrivende øyeblikk kan presentere resultatene av den store Klimakonferansen. Mye vil imidlertid skje i løpet av det kommende døgnet. I denne bloggen vil jeg presentere og kommentere noen av de viktigste tingene etter hvert som de blir kjent.

Kl 1200: Plenumsmøte

Etter flere utsettelser begynte endelig det store plenumsmøte for de 190 deltakerlandenes delegater og andre akkrediterte. En avtaletekst er ferdig skrevet. Dette plenumsmøtet var derfor en viktig milepæl, men ikke stort mer. Laurent Fabius holdt en innledningstale der han takket alle som hadde bidratt, og håpet at delegasjonene vil møte avtaleteksten med fleksibiltet. "De som forventer å få 100% av sine krav oppfylt, vil få 0 %", formante han. Selve avtaleteksten fikk vi derimot ikke høre noe konkret fra. Den var nemlig ikke oversatt til alle nødvendige språk ennå, så etter en drøy halvtime ble det rett og slett annonsert lunsj! Tidlig til Frankrike å være, spør du meg.

Opplegget er nå at avtaleteksten blir offentliggjort rundt kl 1330. Etter dette må jo landenes miljøvernministre ha tid til å diskutere avtaleteksten med sine rådgivere, - og kanskje også med sine statsledere. Tidsskjemaet for resten av dagen ligger imidlertid litt i tåka.

Konferanseledelsen har imidlertid sagt krystallklart fra at det nå ikke er satt av tid til diskusjon av de enkelte punktene i avtalen. Det er "take or leave it", - konsensusprinsippets mareritt og velsignelse. Men det kan selvsagt komme opp forslag om noe annet i neste plenumsmøte. Det kan komme opp nye forslag, og muligheter til drakamp er absolutt til stede. Følg med utover dagen!

Kl 1335: Forslaget til avtaletekst legges fram

Nå er avtaleteksten kjent. Lenker til avtaledokumentet blir nå raskt spredt til politikere, organisasjoner, pressefolk og kommentatorer over hele verden og studert og analysert. Etter hvert kommer også kommentarene.

Det første jeg så etter i teksten, var hvilket mål som settes for temperaturmaksimum. I forrige utkast var målet satt til 2°C over før-industrielt nivå med "godt under 2°C" og 1,5°C som alternativ. I det nyeste forslaget ligger et kompromiss. Her står det nemlig: "... well below 2 °C above pre-industrial levels and to pursue efforts to limit the temperature increase to 1.5 °C above pre-industrial levels". Dette virker som et greit kompromiss mellom realisme og ønsketenking.

Et annet spørsmål som det har vært mye debatt om, er behovene for jevnlige oppdateringer av de nasjonale mål for utslippsreduksjoner. De er i sum altfor beskjedne til å holde 2°C-målet. Derfor er det positivt at det nå eksplisitt sies i avtalen at landene må revidere sine planer for utslippsreduksjoner hvert femte år:

"Each Party shall communicate a nationally determined contribution every five years in accordance with decision 1/CP.21 ..."

En annen nødvendig forutsetning for at avtalen skal kunne virke, er at de enkelte landenes rapporter om tiltak og utslipp blir troverdige. Det er selvsagt viktig å unngå unnaluring og talltriksing som gir et forvrengt bilde av situasjonen i hvert enkelt land. Noen land, bl.a. Kina, har motsatt seg for klare utsagn på dette. Derfor er det godt å se at avtaleteksten er forholdsvis klar:

"In accounting for anthropogenic emissions and removals corresponding to their nationally determined contributions, Parties shall promote environmental integrity, transparency, accuracy, completeness, comparability and consistency, and ensure the avoidance of double counting, ...".

Jeg tar en pause i min gjennomgang av detaljene her, - og kommer senere tilbake med mer. Da vil jeg se på hva verden rundt oss sier om avtaleutkastet. Min foreløpige konklusjon er i alle fall at dette ser brukbart ut, - kanskje mer enn vi kunne vente, men teksten er vel å merke ikke vedtatt ennå.

Kl 1700: Reaksjonene begynner å komme

Språket i avtaleteksten er ikke akkurat prosa. Det er vel bare forhandlerne og noen få eksperter som er kapable til å gjennomskue konsekvensene av alle paragrafene (eg: artiklene) i avtaleteksten. De få reaksjonene som har kommet, viser at avtaleteksten inneholder både oppløftende og negative elementer.

Organisjonen Avaaz "feirer" avtaleteksten utenfor konferansesenteret

Avaaz, en stor (42 mill. medlemmer), men ganske løst funderte miljøorganisasjon melder i en kort kommentar at "The new Paris agreement text is turning point in history that paves the way for 100% clean energy."

Greenpeace Norge er også tilfreds med avtalen og skriver på sin facebook-side: "Vi er veldig nær en klimaavtale. Statslederne på klimatoppmøtet i Paris er i ferd med å bli enige om å begrense den globale temperaturstigningen til under 1,5˚C. Det betyr i praksis at tiden for fossil energi er ute. Dette gir oss en større mulighet til å stanse de katastrofale klimaendringene enn noen gang tidligere." Det var kanskje litt sterkt å skrive "under 1,5˚C"?

Naturvernforbundet, dvs. Lars Haltbrekken, ser også positivt på forslaget: "Dersom denne avtalen blir vedtatt sender den et svært sterkt signal til Norge og andre land om å gjøre langt mer for å bygge en fremtid uten utslipp"

Bellona, dvs. Frederic Hauge, er mer spesifikk og uttaler at "Hvis denne teksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035 (...) Dersom dette blir stående vil det være politisk umulig å gå i gang med store deler av 23.konsesjonsrunde i Barentshavet".

Tine Sundtoft sa på en pressekonferanse at "Norge er fornøyd alt i alt, til tross for at de ikke har fått gjennom alle sine primærstandpunkter". På spørsmål om når Norge skal avslutte sin produksjon av fossile brensler, svarte hun diplomatisk at den debatten må vi ta hjemme.

Kirkens nødhjelp, dvs. klimarådgiver Ingrid Næss-Holm, sier at "Avtalen gir oss en ypperlig mulighet til å styre unna en klimakrise som vil ramme de aller fattigste hardest. Nå blir det opp til Norge og alle verdens land å levere god klimapolitikk på hjemmebane".

Carbon-pulse, et nettsted som har fulgt konferansen tett, påpeker at internasjonal luftfart og skipsfart er tatt ut av den siste versjonen. Avtalen åpner dessuten for fortsatt utslippshandel. Dette har vært et meget omstridt virkemiddel etter Kyoto-avtalen.

----------------------------

Kommentarene er stort sett positive, men de fleste er avventende. De mer dypsindige analysene vil sikkert komme etter at avtaleteksten er ferdigbehandlet.

Kl 1920: Siste møte i Paris

Etter flere utsettelser av dagens sist plenumsmøte begynte det å spre seg en viss nervøsitet i Le Bourget. Hadde USA oppdaget noen formuleringer som kunne skape problemer i Kongressen? Var det noen u-land som holdt fast på at det må stå mer om erstatning for skadevirkninger? Ryktene gikk om overtidsforhandlinger på bakrommene.

Men kl 1920 kom plenumsmøtet endelig i gang, og det gikk bare 7 minutter før det ble klart at alle landene hadde stemt for avtalen.

Nå feirer "isbjørnene" i Paris og over hele verden. Avtalen har vesentlige mangler, men det er utrolig viktig at det faktisk ble en avtale som har litt substans. For norsk klimapolitikk er kanskje det viktigste at miljøorganisasjonene og miljøpolitikere av alle valører nå har fått et kraftig påfyll av argumenter i samfunnsdebatten!

--------------------------

Neste blogginnlegg kommer tirsdag. Da vil jeg skrive litt mer om avtalens for- og bakside.